Bok nummer to er ferdiglest!

Endelig har jeg lest ferdig "Tyskerungen"! Etter 200 relativt treige sider kom en heidundranes bra og overraskende slutt! Jeg vil anbefale denne boken for krimfans med interesse for andre verdenskrig. I likhet med "Steinhuggeren" følger vi to historier i denne boken, som til slutt flettes sammen. Den ene historien er i nåtid, der vi fortsetter å følge livet til Erica og Patrik, den andre historien er fra krigen i nøytrale Sverige.

Det kommer et lengre innlegg om denne boka senere.

Ha en fin dag!

Ps. Her er linken til Camilla Läckbergs blogg!

http://www.camillalackberg.se/Blogg/index.html

Steinhuggeren av Camilla Läckberg

13. august dro jeg til Nice med mamma og pappa med kun ett mål for ferien; å bli brun. Sommeren i Norge var ikke mye å skryte av, så gleden var stor i hele familien Gildestad da vi sto på Gardemoen klare for 5 dager med sol og varme.

Like før avreise kjøpte mamma en bok i en av kioskene på flyplassen. Flere kolleger hadde anbefalt bøkene til den svenske krimforfatteren Camilla Läckberg, og valget falt på "Steinhuggeren" fra 2006. Det var overhode ikke meningen at jeg skulle lese den. Virkelig ikke. Det er ikke slik at jeg har noe i mot spennende bøker skrevet av kjente forfattere, men jeg hadde jo allerede pakket en Donald pocket!

Forskjellige ting skjedde og plutselig fant jeg meg selv lesende på side 20 i mammas bok. Ikke bare det overrasket meg, men jeg syntes tilogmed den var spennende! De 5 neste dagene gjorde jeg nesten ikke annet enn å lese. Boka var med overalt, til frokost, på stranden, jeg leste da vi ventet på maten og ikke minst på senga.

Steinhuggeren ble for første gang gitt ut på norsk i 2006. Vi blir kjent med politimannen Patrik Hedström og hans samboer Erica. De har nettopp blitt foreldre, men det å få et nytt medlem i familien ble ikke helt som de hadde trodd. Erica sliter med fødselsdepresjon og vil ut i det hun kaller «voksenverden» igjen. Patrik blir blir opptatt med en viktig sak og er mindre og mindre hjemme.

Boken begynner med at en hummerfisker finner en død kropp i sjøen. Det viser seg å være en liten jente fra Fjällbacka, nærmere bestemt datteren til en venninne av Erica. Det som alle først trodde var en tragisk drukningsulykke skal vise seg å være et makabert drap. Patrik på Tanumshede politistasjon leder etterforskningen, som blir mer omfattende enn man hadde trodd. Noe av bevismaterialet har en lang historie og mange i det lille samfunnet knyttes til saken.

Vi følger to historier i denne boken, i likhet med «Tyskerungen» av samme forfatter. Den ene historien er i nåtid, der vi følger etterforskningen av drapet på den unge jenta og privatlivet til de forskjellige karakterene i boka. Den andre historien går tilbake til 20-tallet og følger skjebnen til en ung jente og hennes liv fram til hun dør. Det er ikke før helt i slutten av boken disse to historiene flettes sammen og man kan se sammenhengen mellom drapet på jenta og livet til damen som ble født over 80 år tidligere.

Boken er særdeles godt skrevet, men jeg syns likevel det er noen ting som kunne vært gjort annerledes. Det er utrolig mange karakterer i boka og det tar ofte lang tid før de nevnes igjen. På grunn av dette hadde jeg problemer med å huske hvem det var snakk om når et navn dukket opp jeg mente jeg hadde lest før. Derfor hendte det at jeg måtte leste noen avsnitt flere ganger før jeg skjønte hvem det var snakk om. I «Tyskerungen», som jeg leste etter «Steinhuggeren» var mange av de samme karakterene med, dette gjorde det veldig mye enklere å huske hvem det var snakk om.

Alt i alt syns jeg «Steinhuggeren» er en utrolig bra og spennende krim som jeg anbefaler alle. Stadige overraskelser gjør at man knapt kan legge fra seg boken, den effekten hadde den hvertfall på meg!

Bloggrefleksjon!

Ny uke og nytt blogginnlegg.
Denne uken har jeg fått i oppgave å skrive litt om hvordan jeg kan bruke bloggen best mulig i skolearbeidet. Jeg skal ta stilling til ulike spørsmål og forhåpentligvis selv forstå hvorfor blogg er en del av norskfaget i år. Jeg har allerede uttrykt hva jeg syns om blogging, men kanskje jeg endrer syn når jeg har reflektert litt over læringsutbyttet..? Vi får se.

Hvor viktig er det å kommunisere med de andre i klassen via bloggen?
Dette syns jeg er et vanskelig spørsmål. Såvidt jeg vet er det bare Ingunn og Malin som leser bloggen min (noe sier meg at Malin ikke leser den engang, men bare ser på bildene) og det er helt greit for meg. Jeg føler ikke at bloggen er en måte å kommunisere på, annet enn til læreren. Jeg syns derfor ikke det er viktig at det jeg skriver når fram til de andre i klassen, men syns det er en grei måte å gjøre oppgaver på.

Betyr det noe å få kommentarer fra folk utenom skolen?
Nei. Bloggen min er bare noe jeg bruker i skolesammenheng og antall kommentarer spiller liten rolle for meg. Innleggene mine er oppgaver, og jeg skjønner at det ikke er veldig interessant å lese mine novelleanalyser hvis man ikke har satt seg inn i det. I frykt for å bli misforstått vil jeg understreke at jeg ikke har noe i mot at jeg må gjøre oppgaver på bloggen, men tilbakemeldinger fra andre enn læreren er ikke viktig. Hadde bloggen vært en hobby og noe jeg brukte mye tid på, hadde nok kommentarer fra folk flest vært viktig og avgjørende for om jeg skulle fortsette å blogge eller ikke.

Jeg skal også ta stilling til om det finnes andre verktøy enn bloggen jeg kan bruke for å få holde oversikt og lære effektivt. Jeg regner med at det er snakk om ting på nettet, men jeg må innrømme at jeg er litt gammeldags av meg. Jeg skriver helst på papir og den beste oversikten jeg har er når arkene mine er sortert i permer og skrivebøker. Dette høres kanskje rart ut når det kommer fra en elev ved Sandvika, en skole som legger stor vekt på bruken av pc som verktøy, men jeg vil igjen sørge for å ikke bli misforstått og si at jeg syns det er fantastisk at vi kan bruke nettet i stor grad til å finne informasjon.

Kan jeg bruke bloggen i forbindelse med fordypningsoppgaven? Javisst kan jeg det. Jeg har faktisk ikke tenkt på det før nå, men det hadde vært lærerikt og oversiktlig å skrive et par innlegg om bøkene jeg leser. Jeg har valgt å lese 3 bøker på ganske kort tid, som er ekstremt abisiøst til meg å være. Jeg er straks ferdig med bok nummer to, og merker at den forrige boken jeg leste glir mer og mer ut av minnet mitt jo mer jeg leser. Et kort sammendrag om forrige bok hadde vært genialt med tanke på arbeidet som står foran meg når jeg har lest alle tre bøkene!

Når det gjelder hvor mye bloggen skal vektlegges i vurderingen av norskfaget, vet jeg ikke helt hva jeg mener... Jeg syns absolutt den skal være obligatorisk, men skal den være med karakter? Med tanke på at oppgavene vi skal skrive på bloggen er veldig forskjellige fra hverandre, tror jeg ikke noen er bedre til å blogge enn andre. Her får vi vist både gode og mindre gode sider av oss selv, og jeg tror elevene stiller ganske likt. Nå som jeg har tenkt litt på det, syns jeg vi skal få en sluttkarakter, men at den ikke skal telle veldig mye når terminkarakterene skal settes. Hvertfall ikke på nivå med tentamen/skrivedag.

Jeg tror bloggen kan gjøre norskfaget mer spennende og har allerede en bedre innstilling til dette "prosjektet". Det kommer nok snart et lite "huskeinnlegg" til meg selv om boken jeg har lest - det første innlegget som jeg skal skrive helt frivillig!