Tentamen

I år har lærerene funnet ut at vi skal ha tentamen i norskfaget fordelt på 2 dager. Det vil si at vi først jobber med et førsteutkast, før vi senere får den tilbake med noen tilbakemeldinger slik at vi kan endre og forbedre oppgaven. I utgangspunktet syns jeg dette var en god idé. Selv om vi kjenner til tentamenvarianten med å sitte én dag og skrive lengre oppgaver, kan det være greit å få tilbakemeldinger før vi er helt ferdige, slik at man vet om man har bommet stygt på oppgaven. På den andre siden ble det for meg litt demotiverende. Etter første skrivedag var jeg godt fornøyd. Målet mitt var å skrive en så god tekst som mulig, altså en tekst som godt kunne vært et ferdig resultat. Dette gjorde jeg for å unngå masse retting andre gangen, og jeg så ingen grunn til å ikke gjøre mitt beste på første forsøk. Da Ingunn hadde rettet førsteutkastet sa hun at ingen i klassen ville fått 5 om det var det ferdige resultatet, og jeg fikk middel måloppnåelse. Ekstremt lite motiverende, da min oppgave som sagt var så godt som en ferdig oppgave da jeg leverte. Jeg var godt fornøyd og syntes det var en av mine bedre nynorsktekster. Det var bare enda en påminnelse om at jeg rett og slett ikke får bedre i norsk enn 4. Dette gjelder både nynorsk og bokmål. Jeg får 4 i norsk. Punktum. Slik har det vært gjennom hele videregående. Jeg trenger egentlig ikke vurderinger, det holder i massevis om lærerene bare setter 4 på meg fra starten av året.

På ungdomsskolen min jobbet vi i responsgrupper under tentamen i norsk. Midt på dagen møttes vi i grupper på tre og tre. Vi leste opp oppgavene våre og fikk positiv og negativ kritikk fra resten av gruppa. Dette var veldig lurt syns jeg. På ungdomsskolen ble det kanskje litt surrete, men nå er vi 18 år og modne nok til å ta dette seriøst (tror jeg). Etter å ha skrevet lenge uten å ha snakket med andre kan man lett gå tom for idéer, dette løste vi fint på ungdomsskolen. Et godt tips for norsklærerne på Sandvika vgs.

Nå ble det mye negativt med tanke på vår tentamensform, men jeg syns tilbakemeldingsdelen var genial. Ingunn skrev gode tilbakemeldinger, hun ga oss råd uten å rette opp i småfeil. De måtte vi finne selv.

Jeg rettet opp en del småting i mitt essay. Jeg lagde en bedre innledning til første oppgave, jeg rettet opp i de nynorskfeilene jeg fant og skrev om enkelte avsnitt jeg ikke var helt fornøyd med. Så slettet jeg alt. Jeg gjorde faktisk det! Eller jeg lagret ikke. Og gikk ut av dokumentet. I full panikk begynte jeg å rette på de tingene jeg husket. Jeg hadde ca ti minutter på meg. Jeg fikk ordnet opp i noe, men herregud... Jeg ville ikke si i fra til Ingunn, delvis fordi det bare var UTROLIG teit og tragisk og dessuten var det bare min feil. Da jeg til slutt leverte var jeg ikke så fornøyd som jeg hadde vært 15 minutter tidligere. Men hey, jeg får jo 4 uansett :)

Bildet er hentet fra flickr.com

Tilleggsinnlegg!

Jeg leser historie nå. På wikien til Stian. Se hva jeg fant: "Når en jødisk filosof som het Theodor Herzl gav ut en bok i 1896 hvor han..."

Det heter DA!

Spraag

Hei igjen.
Jeg dreit meg litt ut forrige måned. Det resulterte i en anmerkning samt merknaden: Ikke levert arbeid. Mangler 2 bloggoppgaver. Hallo. Alle tall under 12 skriver man med bokstaver. Det heter to. Neida. Joda. Men det er ikke anmerkningen min dette innlegget skal handle om. Oppgaven denne uken var nemlig å skrive noe om språk. På its hadde Ingunn skrevet en liste med ulike oppgaver vi kunne velge mellom, og jeg plukket min favoritt: "noe helt annet som har med språk å gjøre". Jeg valgte faktisk ikke denne oppgaven fordi den var lett og jeg er slapp, men fordi jeg har noe på hjertet når det gjelder språk!

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at denne bloggen ikke er godt for NOE som helst, men nå har jeg jaggu sjansen til å fortelle hele verden hva jeg syns om språket til 13åringer!

Jeg tror jeg vil skrive dette innlegget som en liten guide til alle 13åringene som leser bloggen (altså ingen).

1. DROPP BANNEORDENE... Djis, en gang for alle: man trenger ikke banne i hver eneste setning bare fordi man syns det høres kult ut! Jeg får litt ulv-ulv følelse over nettopp dette. Tenk om det faktisk er en gang du syns noe er JÆVLIG morsomt. Man klarer ikke å uttrykke hvor gøy det var fordi man har sagt at så og si alle morsomme situasjoner var JÆVLIG morsomme. Vi burde innføre et rating-system. Det var a) litt b) ganske c) veldig d) JÆVLIG - morsomt.

2. TENK FØR DU SNAKKER! Dette punktet gjelder faktisk (utrolig nok!) meg også. Og ca halve klasse 3STC på Sandvika videregående skole. Hva om vi tar oss et par sekunder til å tenke gjennom hva vi skal si FØR vi rekker opp hånden? Da slipper vi å høre dette: "Det var sånn atte.. på en måte så gjorde det at han liksom ikke ville være med på en måte hvis du skjønner hva jeg mener da". Jeg river meg i håret!! Er det mulig?

3. NÅR/DA. Hvor skal jeg begynne? Når/da burde vært et obligatorisk fag gjennom HELE grunnskolen. Når venner av meg klusser med når og da faller jeg helt ut. Jeg får rett og slett ikke med meg hva de sier fordi jeg irriterer meg grenseløst over at de ikke hører at det er så VANNVITTIG feil. Jeg avbryter den som snakker i 99% av tilfellene og sier: DA! DET ER DA! Som regel får jeg et merkelig blikk tilbake, litt sånn "hvem bryr seg"-blikk. Alle burde bry seg! Jeg skjelver i buksene når jeg hører om forslag om at NÅR skal bli godtatt i fortid! NEI! Det må ikke bli det! Det verste er alle journalistene som gjør når/da feil... De burde miste jobben sin!

4. ORDDELINGSFEIL. Også en grusom ting som burde vært regulert i grunnloven. Helt forferdelig. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg leste nyheten om de hundretusen skjerfene som var blitt laget i forbindelse med cupfinalen. På samtlige av skjerfene sto det: cup finale 2009. Så pinlig...
Da jeg fikk tilbake særemnet, var det ikke den dårlige karakteren som gjorde meg mest skuffet. Jeg hadde en orddelingsfeil. Nok en gang rev jeg meg i håret før jeg la meg i foster på kjøkkengulvet og gråt noen tårer. Jeg trodde aldri jeg skulle synke så lavt. For dere som lurer, feilen var: 30 åringen. Det heter 30åringen!! Jeg ser helst at vi aldri snakker om det igjen.

5. NYNORSK. Fail.

6. BLOGGING! Mine holdninger til blogging har vel strengt tatt ikke forandret seg stort siden jeg begynte med det selv (IKKE FRIVILLIG!). Jeg skal likevel innrømme at jeg leser enkelte blogger og syns de er helt fantastisk gode. MEN! En viktig, viktig ting man må huske på før man begynner å blogge er: LÆR DEG Å SKRIVE RETT. Ingen orddelingsfeil, ingen når/da feil og særlig ikke stavefeil.

Dette ble vel strengt tatt ikke noen guide for 13åringer, (SE, HER VAR DET INGEN ORDDELING!) men en guide for alle som bor i vårt langstrakte land. Det var vel heller ikke et innlegg om språk i seg selv, bare ting jeg irriterer meg over. Men man må smi mens jernet er varmt, og jeg grep sjansen da jeg leste ukens oppgave. Helt til slutt vil jeg ta med et eksempel på den verste sorten av feil man kan ha, nemlig når man finner på egne ord. Jeg hjalp en venninne med en stil hun hadde skrevet, og skulle se igjennom grammatikken hennes. La meg vise dere setningen: "Freddy som har vært kriminell soppas lenge, trenger en ny..." I say no more.

Ha en fin uke!