Litterært prosjekt!

Denne uken har vi jobbet med et litterært prosjekt på skolen. Vi ble delt inn i grupper og skulle lage en framføring vi skal vise for resten av klassen i morgen. Det beste er at vi skal til byen, det blir annerledes og morsomt. Jeg er på gruppe med Anders, Sofie, Nora og Marianne. Vi har valgt å ta for oss to sanger, "narkoman" av Joachim Nielsen og "Glemte minner" av DeLillos. Vi valgte disse sangene fordi vi mener at det er mulig å sammenligne de, og fordi det er norske sanger av kjente artister. Tema er å glemme, eller nærmere bestemt et ønske om å glemme. Vi har valgt å spille av sangene for resten av klassen, legge fram fakta om artistene samt analysere sangene og trekke fram likhetstrekk. Samarbeidet innad i gruppa har fungert veldig bra. Stedet har vi ennå ikke bestemt oss for, da vi ikke er sikker på om ett sted er bedre enn et annet. Vi satser på at framføringen blir bra uavhengig av hvor vi er!

Vårkjensler

Som den vêrsjuke personen eg er, kan du tru eg strålte som ei sol (hehehe) da eg kjende sola stråle rundt meg på tysdag. Heilt ut i frå det blå (hehehe igjen) kom sola og smelta snøen på vegane og gjorde aktivitetsdagen til ei fantastisk oppleving. Eg kunne kjenne kva effekt sola hadde på meg. I likskap med snøen, kjende eg at isen inni meg smelta og at eg blei mykje lettare å ha med å gjere etter at sola hadde gjort sitt. Dette blei veldig djupt til meg å vere, men ein må jo vere litt djup innimellom også. Godvêret har enno ikkje gitt seg («bank i bordet» eller kva ein seier...), og eg ser fram til å sjå løvetann, krokus og plussgradar snart. Det er nemleg framleis minusgradar ute, men eg lar meg lure kvar dag og tar på meg vårkler og endar opp stivfrosen. Dette må ha vore den kaldaste og lengste vinteren på mange, mange år. Derfor er resonnementet mitt at det vil vere heilt på sin plass at vi no får ein lang og varm vår.

Vårens blomster

Jeg er våren kom så skal du se,
varme, sol og lys jeg bringer med.
Blomster, trær og planter, allting gror.
Håp og glede følger i mitt spor.

Diktet er henta frå denne sida:
http://ewian.com/index-filer/sanger_hovedside-filer/vaarens_blomster.htm

Sjanger-skrivedag Vol.2 nynorsk edition

Sist måndag hadde vi skrivedag. Alle hadde skrive ein tekst til måndag, som vi skulle jobbe vidare med på skulen. Ein del av arbeidet var å gå saman i responsgrupper for å få kommentarar og tilbakemeldingar på det vi hadde skrive. Eg synst responsgrupper er veldig greitt når det kjem til enkle feil som skrivefeil og dårlege formuleringar. Det er også praktisk å få nokon andre til å lese teksten sin, ettersom man fort ser seg fornøgd med ein gong, framfor å sjå etter betre formuleringar. Kjem ein på gruppe med ein som ikkje har skrive akkurat same oppgåva som deg sjølv, er det ikkje like greitt å få tilbakemeldingar på innhald synst eg. Når ein har jobba med ein oppgåve og prøvd seg fram, er det beste å få tilbakemeldingar frå ein som har skrive same oppgåva som deg sjølv.

Eg fekk utan tvil noko ut av å arbeide i grupper. Eg fekk gode tilbakemeldingar som gjorde at eg endra på enkelte ting i teksten min, og eg fekk idear til tittel og avslutning. Alt i alt var eg fornøgd med sluttresultatet då eg leverte oppgåva.


http://ida-invalida.blogspot.com/2010/02/sjanger-skrivedag.html

Sjanger-skrivedag

Forrige mandag hadde vi skrivedag. Alle hadde skrevet en tekst til mandag, som vi skulle jobbe videre med på skolen. En del av arbeidet var å gå sammen i responsgrupper for å få kommentarer og tilbakemeldinger på det vi hadde skrevet. Jeg syns at responsgrupper er veldig greit når det kommer til enkle småfeil som skrivefeil og dårlige formuleringer. Det er også praktisk å få noen andre til å lese teksten sin siden man fort ser seg fornøyd med en gang, framfor å lete etter bedre formuleringer. Kommer man på responsgruppe med én som ikke har skrevet akkurat det samme oppgaven som deg selv, er det ikke like greit å få tilbakemeldinger på innhold syns jeg. Det er noe med å ha jobbet med en oppgave og prøvd seg fram, som lettere kan forstås av andre som har skrevet samme oppgaven.

Jeg fikk uten tvil noe ut av å arbeide i responsgrupper. Jeg fikk gode tilbakemeldinger som gjorde at jeg endret på enkelte ting i teksten min, og jeg fikk idéer til tittel og avslutning. Alt i alt var jeg fornøyd med sluttresultatet da jeg leverte det inn.

Modernitet og modernisme

Nå skal jeg gjøre et forsøk på å forklare hva modernitet og modernisme er, før jeg til slutt skal se på hvilket av disse ordene som er mest beslektet med uttrykket "det moderne prosjektet".

Jeg hadde tenkt å begynne med to definisjoner fra caplex, men oppdaget at de faktisk ikke har noen definisjon på modernitet! Dette er kanskje verdt å merke seg? Jeg benytter meg derfor av en kilde som ikke alltid er til å stole på, nemlig wikipedia.

Modernitet (fra kunsthistorie): Begrepet modernitet forekommer for første gang i 1848 i Chateaubriands bok "Memoire d'Outre Tombe". Det har en forløper i ordet moderne som ble brukt på 400-tallet for å avgrense den kristne samtiden mot den hedenske antikke fortiden. Modernitet refererer til de sosiale livs og organisasjonsformer som vokste frem i Europa fra det 17-århundre og fremover og som etterhvert ble verdensomspennende.

Modernisme: Modernisme betegner en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Begrepet favner en rekke til dels svært radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk som vokste frem i denne perioden.

Fra kunsthistorie: Med modernisme sikter man vanligvis til den strømningen i vestlig kultur som forkastet tidligere tradisjoner og vektla kunstens og kunstnerens autonomi og egenverdi. Modernismen begynte å ta form sent på 1800-tallet, og ofte får f.eks. Picassos maleri Pikene fra Avignon fra 1907 markere begynnelsen på perioden.

Videre står det at modernismen må ikke forveksles med moderniteten, som betegner vestens nyere historie fra opplysningstiden fram til idag.

Jeg syns det er vanskelig å peke ut hvilket av disse ordene som er nærmest beslektet til uttrykket "Det moderne prosjektet". Det første som slo meg, var at det måtte være modernisme. Det var helt til jeg kom over dette i spenn: Økende medbestemmelse og frihet har gitt mennesker nye muligheter til å leve det livet de selv ønsker. M0dernitetens resultater er så overbevisende at forestillingen om at verden går framover, er dypt rotfestet i de fleste av oss.

Javel..

Videre står det at det fra slutten av 1800-tallet kom en kunstnerisk og litterær utforldelse. Dette er modernismen. Min konklusjon er at modernitet er mest beslektet med "Det moderne gjennombruddet".

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_gjennombrudd

http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme

http://kunsthistorie.com/fagwiki/Modernitet

Jomisko, Moun, Texmo. SPENN. Cappelen

Bildet er hentet fra:
http://www.flickr.com/photos/s1m/2433058395/

Helghelghelg

På fredag ble jeg hentet på skolen av mine to kamerater Ola og Anders. Vi skulle kjøre til Hemsedal sammen, og tidligere på dagen hadde noen venner av oss dratt i forveien. Etter en deilig og avslappende helg skulle vi naturlig nok hjem igjen i dag. Like ved Norefjell hadde det vært en bilulykke som gjorde at vi måtte stå 3 kvarter BOM STILLE. Jeg kom hjem for sånn... en time siden, og jeg trengte SÅRT en dusj etter så mange timer i bilen. Nå sitter jeg her og innbiller meg at jeg skal gå løs på norskleksene, men det skal jeg dessverre ikke. Ingen av oppgavene er lette nok til at man kan gjøre de uten å ha lest, og jeg har ikke sjans til å lese over 20 sider nå. Jeg syns jeg skal få cred for å ha vært så ærlig, og jeg lover at jeg skal gjøre norskleksen first thing i morgen etter skolen.

Natta :)

ps. klokken på bloggen min er helt feil, klokken er ikke 14 og noe, men 23:12. Altså natta-tid.

Ord om å holde ut

I dag fikk vi en oppgave på skolen som vi skulle legge ut på bloggen. Oppgaven var å se på et dikt av Tore Elias Hoel, for så å se på innholdet og hva vi kan si om tema, budskap og denslags. Diktet heter "Ord om å holde ut".




Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.



Diktet er hentet fra diktsamlingen "Å fange en hval" fra 1979. Det første som slo meg var at det er et veldig fint dikt som handler om å holde ut. For å få fram budskapet i diktet har Hoel benyttet seg av det jeg vil si er allmennkunnskap. Han introduserer diktet med informasjon som er kjent for de fleste, før han videre spør "Hvor mange ord har vi om å holde ut?". Dette er noe jeg tror få har tenkt over, men som er verdt å tenke på.

Tore Elias Hoel bruker gjentagelser, ingen setninger er helt like, men han bruker samme start på noen av setningene for å understreke budskapet sitt. Eksempler på dette er: "Det er mer enn femti ord..." og "Det er nesten to hundre ord...". Det samme gjør han senere i diktet: "Jeg skulle ville finne opp femti ord...".

Tema i diktet er ord. Forfatteren påpeker at vi har mange ord for hverdagslige ting, ting vi snakker om og som tar stor plass i samfunnet vi lever i. Det at han videre påpeker at vi har få ord om å holde ut, forteller oss noe om at han syns det å holde ut får for liten plass i vårt samfunn. Dette skulle Hoel helst sett at var annerledes.

Sjangervalg våren 2010

Denne terminen skal vi jobbe litt annerledes enn før, vi skal se nærmere på ulike sjangere og velge to sjangere vi skal bli bedre i. Jeg var dessverre borte da Ingunn forklarte dette for klassen, så jeg er litt usikker på om jeg har fått det helt klart for meg...

Av de to sjangrene må minst én være en sakprosasjanger.

Det første jeg har valgt er essay. Jeg liker å skrive essay, og føler at jeg mestrer denne sjangeren best. Her får jeg brukt litt av det gode humøret mitt, samtidig som jeg kan bruke ironi og tulle litt med det jeg skriver med. De stilene jeg har vært mest fornøyd med gjennom videregående, har vært essay. Føler også at dette kan være greit å kunne med tanke på eksamen. Jeg tror at en forutsetning for gode resultater er at man liker det man gjør. Norsk har aldri vært et favorittfag, men essay har alltid vært favorittsjangeren.

Sjanger nummer to ble artikkel! Jeg har egentlig ikke skrevet så mange artikler før, men syns det er en interessant sjanger. Dette er min bokmålsjanger, essay er min nynorsksjanger. Dette har jeg valgt fordi jeg syns essay er det jeg er best i, og nynorsk sliter jeg nok med fra før...