Ny uke – nye muligheter - nytt blogginnlegg. Ukens oppgave var å finne en artikkel som interesserer deg på enten Dagbladet, Vg eller Aftenposten sine nettsider og skrive en kommentar til den. Etter å ha lett en stund fant jeg en artikkel som både interesserte meg og som jeg har en mening om. Derfor har jeg skrevet en kommentar til artikkelen «Åtte av ti er hjemme i påska», som sto på dagbladet.no.
Det er med andre ord fåtallet som drar på hytta i påsken. Eller syden for den saks skyld. Folk holder seg altså hjemme, om vi skal stole på undersøkelsen av statistisk sentralbyrå. De har spurt nordmenn om deres ferievaner, der en ferie defineres som fire dager og netter hjemmefra. Du tenker kanskje at dette ikke kan stemme, så utrolig lang som køen hjem fra påskefjellet pleier å være. Men uansett hvor mange timer du må sitte i en varm bil med en ekkel lillebror, er fortsatt de aller fleste hjemme og venter på deg. Videre står det at «den romantiske interessen for fjellene ble styrket da vi ble egen nasjon i 1905». Det var først på starten av 90-tallet at Norges befolkning ikke lot seg friste av fjellet som før. Byene hadde mer å tilby, selv om det var midt i ferien.
Selv drar jeg alltid til fjellet i påsken, og vil helst fortsette med det så lenge den globale oppvarmingen ikke gjør at all snøen blir borte tidlig i februar. Ingenting er som å komme opp til den siste snøen og ikke minst strålende sol, som man ikke har kjent siden sent i juli. Likevel syns jeg noe av det deiligste med påsken er å komme hjem igjen og kjenne hvordan våren virkelig har begynt å komme hjemme. Fortauene har blitt kostet rene for grus og naboene har satt ut hagemøblene. Hvert fall 8 av 10 naboer.
Nå er det snart påske igjen, og i år er det kanskje best om radioene bytter ut Øystein Sundes «Påsketur» og Lillebjørn Nilsen må skriver om «Bysommer» til «Bypåske».
Øystein Sundes "Påsketur"
Ja, det var Kåre og Ronald og Einar og jeg
sku' på hytta til tanta til Kåres kjei,
for hu var grei.
Vi pakka bilen på torsdag kveld,
for hytta til tanta lå på Norefjell, bak et svært hotell,
som ingen visste navnet på og ikke hvor det lå,
og ingen hadde kart, for det tenkte visst ingen på.
Da freda'n kom var bilen full
av gabardin og teddyfor og kamgarn og ull,
og annet tull
som godhjerta mødre og bekymrede fedre
som presten sa vi skulle ære og hedre,
for da gikk det bedre,
hadde stappa i bægger og sekker og spann,
dem trudde visst vi skulle helt til Franz Josefs Land.
Ref:
Men vi skulle på PÅSKETUR,
ingenting er som PÅSKETUR.
PÅSKETUR,
virruværramedpå PÅSKETUR?
Det er med andre ord fåtallet som drar på hytta i påsken. Eller syden for den saks skyld. Folk holder seg altså hjemme, om vi skal stole på undersøkelsen av statistisk sentralbyrå. De har spurt nordmenn om deres ferievaner, der en ferie defineres som fire dager og netter hjemmefra. Du tenker kanskje at dette ikke kan stemme, så utrolig lang som køen hjem fra påskefjellet pleier å være. Men uansett hvor mange timer du må sitte i en varm bil med en ekkel lillebror, er fortsatt de aller fleste hjemme og venter på deg. Videre står det at «den romantiske interessen for fjellene ble styrket da vi ble egen nasjon i 1905». Det var først på starten av 90-tallet at Norges befolkning ikke lot seg friste av fjellet som før. Byene hadde mer å tilby, selv om det var midt i ferien.
Selv drar jeg alltid til fjellet i påsken, og vil helst fortsette med det så lenge den globale oppvarmingen ikke gjør at all snøen blir borte tidlig i februar. Ingenting er som å komme opp til den siste snøen og ikke minst strålende sol, som man ikke har kjent siden sent i juli. Likevel syns jeg noe av det deiligste med påsken er å komme hjem igjen og kjenne hvordan våren virkelig har begynt å komme hjemme. Fortauene har blitt kostet rene for grus og naboene har satt ut hagemøblene. Hvert fall 8 av 10 naboer.
Nå er det snart påske igjen, og i år er det kanskje best om radioene bytter ut Øystein Sundes «Påsketur» og Lillebjørn Nilsen må skriver om «Bysommer» til «Bypåske».
Øystein Sundes "Påsketur"
Ja, det var Kåre og Ronald og Einar og jeg
sku' på hytta til tanta til Kåres kjei,
for hu var grei.
Vi pakka bilen på torsdag kveld,
for hytta til tanta lå på Norefjell, bak et svært hotell,
som ingen visste navnet på og ikke hvor det lå,
og ingen hadde kart, for det tenkte visst ingen på.
Da freda'n kom var bilen full
av gabardin og teddyfor og kamgarn og ull,
og annet tull
som godhjerta mødre og bekymrede fedre
som presten sa vi skulle ære og hedre,
for da gikk det bedre,
hadde stappa i bægger og sekker og spann,
dem trudde visst vi skulle helt til Franz Josefs Land.
Ref:
Men vi skulle på PÅSKETUR,
ingenting er som PÅSKETUR.
PÅSKETUR,
virruværramedpå PÅSKETUR?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar