En milleniers historie

Denne ukens oppgave er å skrive en kommentar til artikkelen «Egoistiske verdensmestere med puter under armene». Artikkelen sto på Dagbladets nettsider 13. Februar, og den sier at dersom du er født mellom 1980 og 1995 er du en såkalt «Millenier». Videre står det at du da er selvopptatt, klarer ikke elementære ting som å spise med kniv og gaffel, gidder ikke å gjøre en ekstra innsats, men forventer lederstillinger etter en uke i ny jobb. Jeg syns dette er å ta veldig hardt i. I altfor mange sammenhenger og saker skjærer folk alle under en kam, og dette er et prakteksemplar på nettopp det. Det er tull å si at alle som er født i et visst tidsrom er sånn og sånn, for vi er fortsatt individer og folk er forskjellige. Mange jobber hardt for å oppnå det de vil her i livet, og gir seg ikke før de har fått det til.

Med andre ord er jeg en «Millenier». Født i 1991 og visstnok skikkelig selvopptatt og dum. Selv syns jeg ikke at jeg er så ille som de skal ha det til. Jeg har ambisjoner, men regner ikke med at veien dit jeg vil blir lett... og sist jeg sjekket kunne jeg spise med både kniv og gaffel. Noe annet som blir nevnt er at vi stadig bytter jobber, det er ikke uvanlig å ha 3-4 jobber bare på ett år. Dette syns jeg er langt fra dumt, jeg syns det er positivt! Folk vil jobbe, men innser at man ikke bare kan velge seg en jobb man garantert trives i. Vi prøver oss fram, tester litt ut, og ender opp med en jobb vi vil yte mer i enn i en jobb vi ikke trives like godt i.

Jeg vil faktisk påstå at de som er født mellom 1980 og 1995 kan tilføre arbeidslivet noe helt nytt, nye og friske tanker og ideer. Er disse nedlatende ordene om oss bare dumme utsagn fra en generasjon som føler seg redde og truet?