Tentamen

I år har lærerene funnet ut at vi skal ha tentamen i norskfaget fordelt på 2 dager. Det vil si at vi først jobber med et førsteutkast, før vi senere får den tilbake med noen tilbakemeldinger slik at vi kan endre og forbedre oppgaven. I utgangspunktet syns jeg dette var en god idé. Selv om vi kjenner til tentamenvarianten med å sitte én dag og skrive lengre oppgaver, kan det være greit å få tilbakemeldinger før vi er helt ferdige, slik at man vet om man har bommet stygt på oppgaven. På den andre siden ble det for meg litt demotiverende. Etter første skrivedag var jeg godt fornøyd. Målet mitt var å skrive en så god tekst som mulig, altså en tekst som godt kunne vært et ferdig resultat. Dette gjorde jeg for å unngå masse retting andre gangen, og jeg så ingen grunn til å ikke gjøre mitt beste på første forsøk. Da Ingunn hadde rettet førsteutkastet sa hun at ingen i klassen ville fått 5 om det var det ferdige resultatet, og jeg fikk middel måloppnåelse. Ekstremt lite motiverende, da min oppgave som sagt var så godt som en ferdig oppgave da jeg leverte. Jeg var godt fornøyd og syntes det var en av mine bedre nynorsktekster. Det var bare enda en påminnelse om at jeg rett og slett ikke får bedre i norsk enn 4. Dette gjelder både nynorsk og bokmål. Jeg får 4 i norsk. Punktum. Slik har det vært gjennom hele videregående. Jeg trenger egentlig ikke vurderinger, det holder i massevis om lærerene bare setter 4 på meg fra starten av året.

På ungdomsskolen min jobbet vi i responsgrupper under tentamen i norsk. Midt på dagen møttes vi i grupper på tre og tre. Vi leste opp oppgavene våre og fikk positiv og negativ kritikk fra resten av gruppa. Dette var veldig lurt syns jeg. På ungdomsskolen ble det kanskje litt surrete, men nå er vi 18 år og modne nok til å ta dette seriøst (tror jeg). Etter å ha skrevet lenge uten å ha snakket med andre kan man lett gå tom for idéer, dette løste vi fint på ungdomsskolen. Et godt tips for norsklærerne på Sandvika vgs.

Nå ble det mye negativt med tanke på vår tentamensform, men jeg syns tilbakemeldingsdelen var genial. Ingunn skrev gode tilbakemeldinger, hun ga oss råd uten å rette opp i småfeil. De måtte vi finne selv.

Jeg rettet opp en del småting i mitt essay. Jeg lagde en bedre innledning til første oppgave, jeg rettet opp i de nynorskfeilene jeg fant og skrev om enkelte avsnitt jeg ikke var helt fornøyd med. Så slettet jeg alt. Jeg gjorde faktisk det! Eller jeg lagret ikke. Og gikk ut av dokumentet. I full panikk begynte jeg å rette på de tingene jeg husket. Jeg hadde ca ti minutter på meg. Jeg fikk ordnet opp i noe, men herregud... Jeg ville ikke si i fra til Ingunn, delvis fordi det bare var UTROLIG teit og tragisk og dessuten var det bare min feil. Da jeg til slutt leverte var jeg ikke så fornøyd som jeg hadde vært 15 minutter tidligere. Men hey, jeg får jo 4 uansett :)

Bildet er hentet fra flickr.com

Tilleggsinnlegg!

Jeg leser historie nå. På wikien til Stian. Se hva jeg fant: "Når en jødisk filosof som het Theodor Herzl gav ut en bok i 1896 hvor han..."

Det heter DA!

Spraag

Hei igjen.
Jeg dreit meg litt ut forrige måned. Det resulterte i en anmerkning samt merknaden: Ikke levert arbeid. Mangler 2 bloggoppgaver. Hallo. Alle tall under 12 skriver man med bokstaver. Det heter to. Neida. Joda. Men det er ikke anmerkningen min dette innlegget skal handle om. Oppgaven denne uken var nemlig å skrive noe om språk. På its hadde Ingunn skrevet en liste med ulike oppgaver vi kunne velge mellom, og jeg plukket min favoritt: "noe helt annet som har med språk å gjøre". Jeg valgte faktisk ikke denne oppgaven fordi den var lett og jeg er slapp, men fordi jeg har noe på hjertet når det gjelder språk!

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at denne bloggen ikke er godt for NOE som helst, men nå har jeg jaggu sjansen til å fortelle hele verden hva jeg syns om språket til 13åringer!

Jeg tror jeg vil skrive dette innlegget som en liten guide til alle 13åringene som leser bloggen (altså ingen).

1. DROPP BANNEORDENE... Djis, en gang for alle: man trenger ikke banne i hver eneste setning bare fordi man syns det høres kult ut! Jeg får litt ulv-ulv følelse over nettopp dette. Tenk om det faktisk er en gang du syns noe er JÆVLIG morsomt. Man klarer ikke å uttrykke hvor gøy det var fordi man har sagt at så og si alle morsomme situasjoner var JÆVLIG morsomme. Vi burde innføre et rating-system. Det var a) litt b) ganske c) veldig d) JÆVLIG - morsomt.

2. TENK FØR DU SNAKKER! Dette punktet gjelder faktisk (utrolig nok!) meg også. Og ca halve klasse 3STC på Sandvika videregående skole. Hva om vi tar oss et par sekunder til å tenke gjennom hva vi skal si FØR vi rekker opp hånden? Da slipper vi å høre dette: "Det var sånn atte.. på en måte så gjorde det at han liksom ikke ville være med på en måte hvis du skjønner hva jeg mener da". Jeg river meg i håret!! Er det mulig?

3. NÅR/DA. Hvor skal jeg begynne? Når/da burde vært et obligatorisk fag gjennom HELE grunnskolen. Når venner av meg klusser med når og da faller jeg helt ut. Jeg får rett og slett ikke med meg hva de sier fordi jeg irriterer meg grenseløst over at de ikke hører at det er så VANNVITTIG feil. Jeg avbryter den som snakker i 99% av tilfellene og sier: DA! DET ER DA! Som regel får jeg et merkelig blikk tilbake, litt sånn "hvem bryr seg"-blikk. Alle burde bry seg! Jeg skjelver i buksene når jeg hører om forslag om at NÅR skal bli godtatt i fortid! NEI! Det må ikke bli det! Det verste er alle journalistene som gjør når/da feil... De burde miste jobben sin!

4. ORDDELINGSFEIL. Også en grusom ting som burde vært regulert i grunnloven. Helt forferdelig. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg leste nyheten om de hundretusen skjerfene som var blitt laget i forbindelse med cupfinalen. På samtlige av skjerfene sto det: cup finale 2009. Så pinlig...
Da jeg fikk tilbake særemnet, var det ikke den dårlige karakteren som gjorde meg mest skuffet. Jeg hadde en orddelingsfeil. Nok en gang rev jeg meg i håret før jeg la meg i foster på kjøkkengulvet og gråt noen tårer. Jeg trodde aldri jeg skulle synke så lavt. For dere som lurer, feilen var: 30 åringen. Det heter 30åringen!! Jeg ser helst at vi aldri snakker om det igjen.

5. NYNORSK. Fail.

6. BLOGGING! Mine holdninger til blogging har vel strengt tatt ikke forandret seg stort siden jeg begynte med det selv (IKKE FRIVILLIG!). Jeg skal likevel innrømme at jeg leser enkelte blogger og syns de er helt fantastisk gode. MEN! En viktig, viktig ting man må huske på før man begynner å blogge er: LÆR DEG Å SKRIVE RETT. Ingen orddelingsfeil, ingen når/da feil og særlig ikke stavefeil.

Dette ble vel strengt tatt ikke noen guide for 13åringer, (SE, HER VAR DET INGEN ORDDELING!) men en guide for alle som bor i vårt langstrakte land. Det var vel heller ikke et innlegg om språk i seg selv, bare ting jeg irriterer meg over. Men man må smi mens jernet er varmt, og jeg grep sjansen da jeg leste ukens oppgave. Helt til slutt vil jeg ta med et eksempel på den verste sorten av feil man kan ha, nemlig når man finner på egne ord. Jeg hjalp en venninne med en stil hun hadde skrevet, og skulle se igjennom grammatikken hennes. La meg vise dere setningen: "Freddy som har vært kriminell soppas lenge, trenger en ny..." I say no more.

Ha en fin uke!

Det moderne gjennombrotet

Bjørnstjerne Bjørnson skreiv kunstnarromanen "Fiskerjenten" i 1868. Her tek han opp motsetningar mellom streng gudstru og kulturvennleg kristendom. På denne tida var det lekmannsforeiningar i Noreg som hadde eit veldig strengt syn på kva som blei sett på som syndig. Nettopp dette hadde Bjørnstjerne Bjørnson ein avvisande haldning til. Han gav også uttrykk for at han var skeptisk til dei teknologiske nyutvinningane i Noreg på 1860- og 70-talet.

Henrik Ibsen tok opp mange omstridde og tabubelagte tema. Han kritiserte samfunnet og skreiv blant anna m incest og kvinneundertrykking. Ibsen hadde moderne haldningar, og var inspirert av den danske litteraturkritikaren Georg Brandes. Brandes meinte at "Det, at Litteratur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat". Ibsen skapte debatt om forholdet mellom kjønna, samfunnet, aktiv dødshjelp og ekteskap.

Amalie Skram var ein norsk-dansk naturalistisk forfattar. Gjennom sitt forfattarskap ønsket Skram å setje søkjelyset på kvinner som ikkje fant seg til rette i ekteskapet. Skram skreiv også romanar der ho drøfta forholdet mellom galskap og normalitet. Skram var sjølv innlagt på Gaustad ein periode i 1877 og brukte derfor eigne erfaringar i romanane ho skreiv. Som mange andre forfattarar på denne tida, møtte Skram motstand. Særleg i Noreg fekk romanane hennar dårleg omtale, og ho valde derfor å kalla seg dansk forfattar.

August Strindberg var ein svensk forfattar som levde frå midten av 1800-talet til 1912. Han framsto for mange som ein av dei viktigaste i det moderne gjennombrotet. Strindberg hadde eit delt syn på kvinner, han støtta stemmeretten til kvinner, men uttalte også: "finns det någon så elak, småaktig, lumpen, hård, hjärtlös som kvinnan?". Strindberg hamra laus mot både det eine og det andre, han var blant anna ein periode sterkt kritisk til religion.

http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram
http://no.wikipedia.org/wiki/August_Strindberg
http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnstjerne_Bj%C3%B8rnson
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

A.Jamisko m.fl: SPENN - norsk for studieførebuande utdanningsprogram (2008) Oslo. Cappelen Damm

Ideer til det moderne prosjektet

Her er litt om noen kjente personer som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet.

John Locke var en engelsk lege og filosof. Han skrev blant annet "Om menneskets erkjennelse", om handlet om menneskets fornuft, dets vesen og muligheter. Locke var tilhenger av den franske vitenskapsmannen og filosofien Pierre Gassendi, som prøvde å forene vitenskap med den kristne tro.

Jean-Jaecque Rosseau hevdet at mennesket er født fritt, men at overalt er det lenker. Videre mente han at all elendighet, ulikhet og ufrihet er skapt i samfunnet. Han fremmet folkestyre og folkesuverenitet, en slet med å finne løsningen på problemet om hvordan personlig og politisk frihet kan forenes med forpliktende fellesskap.

Denis Diderot var en fransk filosof og forfatter, samt redaktør av den første moderne encyklopedi. Diderot sa at hans tanker bak encyklopedien, var å endre den tradisjonelle måten å tenke på, og han ble senere sett på som en av opplysningstidens mest fremtredende personer. Ideen om å samle all kunnskap og rydde unna overtro ble vanskelig å gjennomføre ettersom regjeringen nektet å publisere boka. De mente at encyklopedien krenket religionens og kongens autoritet. oe annet som skapte problemer var oppslag av denne typen: Nattverd, se kannibalisme.

På 1800-tallet ga Charles Darwin ut boka "Artenes opprinnelse", der han dokumenterte hvordan livet hadde oppstått og utviklet seg. Darwin la fram teorien om det naturlige utvalg og forklarte at de best tilpassede individene overlevde, også kjent som the survival of the fittest. De vitenskapelige forklaringene satte Bibelen i et dårlig lys, da skapelsesberetningen der ble overfladig. Boka til Darwin førte til reaksjoner hos folket, mange oppga sin religiøse tro og vendte seg til naturvitenskapen. I Norge ble dikterne blant de fremste talsmennene for darwinismen.

Henrik Wergeland var tidlig ute i Norge med å kritisere måten folket ble oppdratt på. Han satte framskrittet på dagsordenen, og mente at mennesket måtte oppdras til et liv i frihet. Wergelands forklaring på hvorfor han mente at folket ble styrt av ufornuft, får han fram i teksten "Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt fram" (1831). I følge Wergeland
hadde ikke prestene gjort jobben sin, fordi kristendommen ble forklart og forkynt som full av mystikk og overtro. Dette inspirerte ikke til framskritt og frihet, som Wergeland sto for. Wergelands kritikk var ikke rettet mot kristendommen i seg selv, men mente at man måtte se på kristendommen med andre øyne enn tidligere.

Ludvig Holberg innførte opplysningstidens idealer om fornuft og kunnskap i den dansk-norske litteraturen. Holberg tok et oppgjør med overtro og viste fram de mest tåpelige sidene ved menneskene i sine komedier. På denne måten håpet han at han kunne oppdra folk til et mer fornuftig liv. Holberg tok også opp aktuelle temaer og inviterte til debatt. På den måten var han en viktig bidragsyter til den nye offentligheten som vokste fram mot slutten av 1700-tallet, og som ble en svært sentral del av det moderne prosjektet.

Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
Jomisko, Moum, Texmo (2008) Oslo, Cappelen Damm
Hansen, Bakkerud, Hagen, Hamran, Jacobsen, Heum (2008) Oslo, Cappelen Damm
Bilde hentet fra flickr.com

Høstferie og Havfruen

Endelig er det høstferie! I går kom jeg hjem etter 5 deilige dager på hytta, har gått i fjellet, spist god mat og selvfølgelig lest. Den siste boken jeg skulle lese i forbindelse med særemnet var "Havfruen" som kom tidligere i år. Før jeg begynte å lese hadde jeg en dårlig følelse om at denne boken ikke kom til å være på nivå med de to andre jeg har lest av samme forfatter - og jaggu hadde jeg rett. Havfruen var rett og slett en skuffelse sammenlignet med "Steinhuggeren" og "Tyskerungen".

Vi følger fortsatt Patrik Hedström og hans omgangskrets, og i likhet med de andre bøkene til Läckberg er det to historier som flettes sammen etterhvert. Denne gangen er den ene historien i ukjent fortid og det eneste som får oss til å forstå at det er to forskjellige historier er at den ene er skrevet i kursiv. Det er mye fram og tilbake i boka, etterforskningen står stille store deler av tiden og løsningen på drapene virker uendelig fjern. Både Steinhuggeren og Tyskerungen var ganske treige til å begynne med, men til gjengjeld hadde de en fantastisk og overraskende slutt. Havfruen hadde i og for seg en overraskende slutt, men det hele virket bare urealistisk. I denne boken skal det vise seg at de ikke kan lete etter en drapsmann ved å jobbe utifra motiv, derimot spiller psykologi og da særlig schizofreni en viktig rolle. Kan det virkelig være slik at morderen er et av drapsofrene - uten at han visste det selv? Tydeligvis.

Alt i alt en grei bok, men ikke noe jeg ville anbefalt.

Ha en fortsatt fin ferie alle sammen! :)

Bok nummer to er ferdiglest!

Endelig har jeg lest ferdig "Tyskerungen"! Etter 200 relativt treige sider kom en heidundranes bra og overraskende slutt! Jeg vil anbefale denne boken for krimfans med interesse for andre verdenskrig. I likhet med "Steinhuggeren" følger vi to historier i denne boken, som til slutt flettes sammen. Den ene historien er i nåtid, der vi fortsetter å følge livet til Erica og Patrik, den andre historien er fra krigen i nøytrale Sverige.

Det kommer et lengre innlegg om denne boka senere.

Ha en fin dag!

Ps. Her er linken til Camilla Läckbergs blogg!

http://www.camillalackberg.se/Blogg/index.html

Steinhuggeren av Camilla Läckberg

13. august dro jeg til Nice med mamma og pappa med kun ett mål for ferien; å bli brun. Sommeren i Norge var ikke mye å skryte av, så gleden var stor i hele familien Gildestad da vi sto på Gardemoen klare for 5 dager med sol og varme.

Like før avreise kjøpte mamma en bok i en av kioskene på flyplassen. Flere kolleger hadde anbefalt bøkene til den svenske krimforfatteren Camilla Läckberg, og valget falt på "Steinhuggeren" fra 2006. Det var overhode ikke meningen at jeg skulle lese den. Virkelig ikke. Det er ikke slik at jeg har noe i mot spennende bøker skrevet av kjente forfattere, men jeg hadde jo allerede pakket en Donald pocket!

Forskjellige ting skjedde og plutselig fant jeg meg selv lesende på side 20 i mammas bok. Ikke bare det overrasket meg, men jeg syntes tilogmed den var spennende! De 5 neste dagene gjorde jeg nesten ikke annet enn å lese. Boka var med overalt, til frokost, på stranden, jeg leste da vi ventet på maten og ikke minst på senga.

Steinhuggeren ble for første gang gitt ut på norsk i 2006. Vi blir kjent med politimannen Patrik Hedström og hans samboer Erica. De har nettopp blitt foreldre, men det å få et nytt medlem i familien ble ikke helt som de hadde trodd. Erica sliter med fødselsdepresjon og vil ut i det hun kaller «voksenverden» igjen. Patrik blir blir opptatt med en viktig sak og er mindre og mindre hjemme.

Boken begynner med at en hummerfisker finner en død kropp i sjøen. Det viser seg å være en liten jente fra Fjällbacka, nærmere bestemt datteren til en venninne av Erica. Det som alle først trodde var en tragisk drukningsulykke skal vise seg å være et makabert drap. Patrik på Tanumshede politistasjon leder etterforskningen, som blir mer omfattende enn man hadde trodd. Noe av bevismaterialet har en lang historie og mange i det lille samfunnet knyttes til saken.

Vi følger to historier i denne boken, i likhet med «Tyskerungen» av samme forfatter. Den ene historien er i nåtid, der vi følger etterforskningen av drapet på den unge jenta og privatlivet til de forskjellige karakterene i boka. Den andre historien går tilbake til 20-tallet og følger skjebnen til en ung jente og hennes liv fram til hun dør. Det er ikke før helt i slutten av boken disse to historiene flettes sammen og man kan se sammenhengen mellom drapet på jenta og livet til damen som ble født over 80 år tidligere.

Boken er særdeles godt skrevet, men jeg syns likevel det er noen ting som kunne vært gjort annerledes. Det er utrolig mange karakterer i boka og det tar ofte lang tid før de nevnes igjen. På grunn av dette hadde jeg problemer med å huske hvem det var snakk om når et navn dukket opp jeg mente jeg hadde lest før. Derfor hendte det at jeg måtte leste noen avsnitt flere ganger før jeg skjønte hvem det var snakk om. I «Tyskerungen», som jeg leste etter «Steinhuggeren» var mange av de samme karakterene med, dette gjorde det veldig mye enklere å huske hvem det var snakk om.

Alt i alt syns jeg «Steinhuggeren» er en utrolig bra og spennende krim som jeg anbefaler alle. Stadige overraskelser gjør at man knapt kan legge fra seg boken, den effekten hadde den hvertfall på meg!

Bloggrefleksjon!

Ny uke og nytt blogginnlegg.
Denne uken har jeg fått i oppgave å skrive litt om hvordan jeg kan bruke bloggen best mulig i skolearbeidet. Jeg skal ta stilling til ulike spørsmål og forhåpentligvis selv forstå hvorfor blogg er en del av norskfaget i år. Jeg har allerede uttrykt hva jeg syns om blogging, men kanskje jeg endrer syn når jeg har reflektert litt over læringsutbyttet..? Vi får se.

Hvor viktig er det å kommunisere med de andre i klassen via bloggen?
Dette syns jeg er et vanskelig spørsmål. Såvidt jeg vet er det bare Ingunn og Malin som leser bloggen min (noe sier meg at Malin ikke leser den engang, men bare ser på bildene) og det er helt greit for meg. Jeg føler ikke at bloggen er en måte å kommunisere på, annet enn til læreren. Jeg syns derfor ikke det er viktig at det jeg skriver når fram til de andre i klassen, men syns det er en grei måte å gjøre oppgaver på.

Betyr det noe å få kommentarer fra folk utenom skolen?
Nei. Bloggen min er bare noe jeg bruker i skolesammenheng og antall kommentarer spiller liten rolle for meg. Innleggene mine er oppgaver, og jeg skjønner at det ikke er veldig interessant å lese mine novelleanalyser hvis man ikke har satt seg inn i det. I frykt for å bli misforstått vil jeg understreke at jeg ikke har noe i mot at jeg må gjøre oppgaver på bloggen, men tilbakemeldinger fra andre enn læreren er ikke viktig. Hadde bloggen vært en hobby og noe jeg brukte mye tid på, hadde nok kommentarer fra folk flest vært viktig og avgjørende for om jeg skulle fortsette å blogge eller ikke.

Jeg skal også ta stilling til om det finnes andre verktøy enn bloggen jeg kan bruke for å få holde oversikt og lære effektivt. Jeg regner med at det er snakk om ting på nettet, men jeg må innrømme at jeg er litt gammeldags av meg. Jeg skriver helst på papir og den beste oversikten jeg har er når arkene mine er sortert i permer og skrivebøker. Dette høres kanskje rart ut når det kommer fra en elev ved Sandvika, en skole som legger stor vekt på bruken av pc som verktøy, men jeg vil igjen sørge for å ikke bli misforstått og si at jeg syns det er fantastisk at vi kan bruke nettet i stor grad til å finne informasjon.

Kan jeg bruke bloggen i forbindelse med fordypningsoppgaven? Javisst kan jeg det. Jeg har faktisk ikke tenkt på det før nå, men det hadde vært lærerikt og oversiktlig å skrive et par innlegg om bøkene jeg leser. Jeg har valgt å lese 3 bøker på ganske kort tid, som er ekstremt abisiøst til meg å være. Jeg er straks ferdig med bok nummer to, og merker at den forrige boken jeg leste glir mer og mer ut av minnet mitt jo mer jeg leser. Et kort sammendrag om forrige bok hadde vært genialt med tanke på arbeidet som står foran meg når jeg har lest alle tre bøkene!

Når det gjelder hvor mye bloggen skal vektlegges i vurderingen av norskfaget, vet jeg ikke helt hva jeg mener... Jeg syns absolutt den skal være obligatorisk, men skal den være med karakter? Med tanke på at oppgavene vi skal skrive på bloggen er veldig forskjellige fra hverandre, tror jeg ikke noen er bedre til å blogge enn andre. Her får vi vist både gode og mindre gode sider av oss selv, og jeg tror elevene stiller ganske likt. Nå som jeg har tenkt litt på det, syns jeg vi skal få en sluttkarakter, men at den ikke skal telle veldig mye når terminkarakterene skal settes. Hvertfall ikke på nivå med tentamen/skrivedag.

Jeg tror bloggen kan gjøre norskfaget mer spennende og har allerede en bedre innstilling til dette "prosjektet". Det kommer nok snart et lite "huskeinnlegg" til meg selv om boken jeg har lest - det første innlegget som jeg skal skrive helt frivillig!

Tribute to Malin <3

Matt 18.20

Sist veke las vi novella Matt 18.20 på skulen. Matt 18.20 vart skreve av Tor Åge Bringsværd i 1957. Novella blei ikkje gitt ut før i 1969, da som ein del av novellesamlinga «Rundt solen i ring». Novella handla i korte trekk om ei kyrkje for kvite og ein neger som ikkje var ønska der. Dagens tekst i kyrkja, Matt 18.20, skal også vise seg å ha tyding for temaet i novella.

Matt 18.20 innehald dei klassiske verkemidla brukt i noveller. Det er få sentrale personar og handlinga går over eit kort tidsrom. Som i dei fleste noveller følgjer også Matt 20.18 eit mønster med ei innleiing før det byggjer seg opp til eit vendepunkt mens vi til slutten får ei løysing der vi får høyre kva som blei konsekvensane til negeren som ikkje gjekk ut av kyrkja for kvite. Ei anna ting som er typisk for noveller er at det er lite skildringar av korleis det ser ut der. Berre dei mest nødvendige tinga er altså med. Novella er skreve frå ein autoral synsvinkel, som vil sei at forteljaren står utanfor historia.

Ein kan sei mykje om tema i denne novella, da vi gjekk igjennom Matt 18.20 i klassa blei både rasisme og guds kjærleik føreslått, og eg må sei meg einig i begge føreslaga. Slutten på novella er ganske overraskande, det siste avsnittet ser slik ut:

''Bøddelen sa etterpå til sin kone: "Det var et merkelig menneske. Han sa ikke et eneste ord under hele rettssaken. Bare stod der og så på oss med disse store, varme hundeøynene sine. Men selv om han var aldri så mørk i huden, tror jeg ikke han var ordentlig neger. En slags bastard kanskje. Men du skulle sett hendene hans! Han hadde et dypt sår i hver håndflate – som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel.''

Dei aller fleste vil her sjå eit samband mellom negeren i kyrkja og Jesus. Dagens tekst i kyrkja, Matt 18.20, får ei anna tyding no som ein kan sjå denne samanhengen: « For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem». Kanskje var ikkje negeren så ille like vel.

Bilete er henta frå: http://www.orthodoximages.com/images/icons/patrons/saint_elizabeth_convent/Matthew_4x6.jpg

Dere trodde dere var kvitt meg, ja..

Jeg ser at sist jeg skrev et innlegg var i april 2008, det vil si over ett år siden. Nå er jeg i gang igjen, ikke frivillig selvfølgelig, men som et skoleprosjekt. Mitt første innlegg etter pausen skal handle om blogg. Hva jeg syns om andres blogger. Jeg virker kanskje bitter, men tro meg, jeg har lest for mange ELENDIGE blogger og sitter igjen med denne følelsen her:

Jeg syns folk som blogger om livet sitt er selvopptatte mennesker som har misforstått det meste og tror folk faktisk bryr seg om hva de hadde på skiva til frokost. Det burde vært audition på blogging, så man kunne luket ut de verste snørrungene og fjortissjentene. Sitter du med et helt fantastisk talent vil det vise seg på auditionen, og da kan du ønskes velkommen til en verden full av linking, skriving og bilder fra ditt spennende liv. Resten må finne seg en annen hobby.
Det er ikke sånn at jeg sitter her og tror jeg er en av de som ville kommet videre til siste runde, jeg vet jeg er helt elendig på å skrive interessant. Derfor vil jeg nok en gang minne dere på at dette er ikke noe jeg har funnet på selv, det var læreren som ba meg om det.

Takk for meg og keep up the good work!