Så rart!

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

Skrevet av Inger Hagerup (1905 – 1985) i 1950.

Inger Hagerup skrev noveller, dikt, skuespill, hørespill og mer, blant annet «Så rart» og «Lille Persille», to barnevers.
Diktet handler om hvordan det er å være en flaggermus og en edderkopp. Jeg liker det fordi det er enkelt, barnslig og morsomt. Jeg liker dikt som dette bedre enn vanskelige og tunge dikt du må tenke mye rundt. I tillegg til å være morsomt er det også faktisk rart å tenke på akkurat det hun skriver om. Hvordan kan egentlig flaggermus sove opp ned? Og hvor er tråden til edderkoppen?

Mannen som elsket Yngve

Filmanmeldelse av «Mannen som elsket Yngve»
Tore Renbergs roman «Mannen som elsket Yngve» fra 2003 har endelig kommet på kino. Her møter vi Jarle Klepp, spilt av Rolf Kristian Larsen (Fritt vilt), Katrine, spilt av Ida Elise Broch (Switch) og Helge spilt av debutanten Arthur Berning.

Jarle har ikke mange venner, men de vennene han har står han nærmest i livet. Sammen starter de band, og er samme hele tiden. Kjæresten Katrine er også med overalt. En dag starter Yngve i klassen til den lille gjengen, og Jarle blir tidlig betatt. Han bruker mindre tid på bandet, vennene og kjæresten, og mer tid på Yngve. Det blir problemer i vennegjengen og det hjelper ikke at de snart har en oppvarmingsjobb for et større band. Selv om Jarle liker Yngve mer enn noe annet, byr han også på problemer for Jarle, Katrine og resten av bandet.

Jeg synes «Mannen som elsket Yngve» var en morsom film med mange gode skuespillere. Historien var søt og gode kommentarer innimellom gjorde den morsom. Jeg vil anbefale denne filmen til alle, men den er nok morsomst for ungdom.

Hjemmepåske

Ny uke – nye muligheter - nytt blogginnlegg. Ukens oppgave var å finne en artikkel som interesserer deg på enten Dagbladet, Vg eller Aftenposten sine nettsider og skrive en kommentar til den. Etter å ha lett en stund fant jeg en artikkel som både interesserte meg og som jeg har en mening om. Derfor har jeg skrevet en kommentar til artikkelen «Åtte av ti er hjemme i påska», som sto på dagbladet.no.

Det er med andre ord fåtallet som drar på hytta i påsken. Eller syden for den saks skyld. Folk holder seg altså hjemme, om vi skal stole på undersøkelsen av statistisk sentralbyrå. De har spurt nordmenn om deres ferievaner, der en ferie defineres som fire dager og netter hjemmefra. Du tenker kanskje at dette ikke kan stemme, så utrolig lang som køen hjem fra påskefjellet pleier å være. Men uansett hvor mange timer du må sitte i en varm bil med en ekkel lillebror, er fortsatt de aller fleste hjemme og venter på deg. Videre står det at «den romantiske interessen for fjellene ble styrket da vi ble egen nasjon i 1905». Det var først på starten av 90-tallet at Norges befolkning ikke lot seg friste av fjellet som før. Byene hadde mer å tilby, selv om det var midt i ferien.

Selv drar jeg alltid til fjellet i påsken, og vil helst fortsette med det så lenge den globale oppvarmingen ikke gjør at all snøen blir borte tidlig i februar. Ingenting er som å komme opp til den siste snøen og ikke minst strålende sol, som man ikke har kjent siden sent i juli. Likevel syns jeg noe av det deiligste med påsken er å komme hjem igjen og kjenne hvordan våren virkelig har begynt å komme hjemme. Fortauene har blitt kostet rene for grus og naboene har satt ut hagemøblene. Hvert fall 8 av 10 naboer.

Nå er det snart påske igjen, og i år er det kanskje best om radioene bytter ut Øystein Sundes «Påsketur» og Lillebjørn Nilsen må skriver om «Bysommer» til «Bypåske».

Øystein Sundes "Påsketur"

Ja, det var Kåre og Ronald og Einar og jeg
sku' på hytta til tanta til Kåres kjei,
for hu var grei.
Vi pakka bilen på torsdag kveld,
for hytta til tanta lå på Norefjell, bak et svært hotell,
som ingen visste navnet på og ikke hvor det lå,
og ingen hadde kart, for det tenkte visst ingen på.

Da freda'n kom var bilen full
av gabardin og teddyfor og kamgarn og ull,
og annet tull
som godhjerta mødre og bekymrede fedre
som presten sa vi skulle ære og hedre,
for da gikk det bedre,
hadde stappa i bægger og sekker og spann,
dem trudde visst vi skulle helt til Franz Josefs Land.

Ref:
Men vi skulle på PÅSKETUR,
ingenting er som PÅSKETUR.
PÅSKETUR,
virruværramedpå PÅSKETUR?

En milleniers historie

Denne ukens oppgave er å skrive en kommentar til artikkelen «Egoistiske verdensmestere med puter under armene». Artikkelen sto på Dagbladets nettsider 13. Februar, og den sier at dersom du er født mellom 1980 og 1995 er du en såkalt «Millenier». Videre står det at du da er selvopptatt, klarer ikke elementære ting som å spise med kniv og gaffel, gidder ikke å gjøre en ekstra innsats, men forventer lederstillinger etter en uke i ny jobb. Jeg syns dette er å ta veldig hardt i. I altfor mange sammenhenger og saker skjærer folk alle under en kam, og dette er et prakteksemplar på nettopp det. Det er tull å si at alle som er født i et visst tidsrom er sånn og sånn, for vi er fortsatt individer og folk er forskjellige. Mange jobber hardt for å oppnå det de vil her i livet, og gir seg ikke før de har fått det til.

Med andre ord er jeg en «Millenier». Født i 1991 og visstnok skikkelig selvopptatt og dum. Selv syns jeg ikke at jeg er så ille som de skal ha det til. Jeg har ambisjoner, men regner ikke med at veien dit jeg vil blir lett... og sist jeg sjekket kunne jeg spise med både kniv og gaffel. Noe annet som blir nevnt er at vi stadig bytter jobber, det er ikke uvanlig å ha 3-4 jobber bare på ett år. Dette syns jeg er langt fra dumt, jeg syns det er positivt! Folk vil jobbe, men innser at man ikke bare kan velge seg en jobb man garantert trives i. Vi prøver oss fram, tester litt ut, og ender opp med en jobb vi vil yte mer i enn i en jobb vi ikke trives like godt i.

Jeg vil faktisk påstå at de som er født mellom 1980 og 1995 kan tilføre arbeidslivet noe helt nytt, nye og friske tanker og ideer. Er disse nedlatende ordene om oss bare dumme utsagn fra en generasjon som føler seg redde og truet?

Min skolehverdag

Denne uken skal jeg ta utgangspunkt i min egen skolehverdag i blogginnlegget. Jeg går i første klasse på Sandvika videregående skole i 1STA. Jeg bruker pc på skolen hver dag, og vi har fagdager, altså samme faget hele dagen. Det jeg skal skrive om nå er:
- Hvilke fag behersker jeg?
- Hvilke behersker jeg ikke?
- Hva kan jeg gjøre for å øke læringsutbyttet?
- Hva kan læreren gjøre?

Jeg tror nok at jeg behersker alle fagene, selvom det selvfølgelig er fag jeg er bedre i enn andre. Jeg har alltid vært bedre i språkfag, samfunnsfag og geografi enn matte og naturfag. Realfagene er ikke helt min greie, men likevel klarer jeg meg også i de fagene. Jeg har alltid likt å lære språk, geografi, historie og lignende, mens matte og hvordan et atom er bygd opp har jeg aldri skjønt vitsen med. Man liker jo som regel de fagene man er god i best, men jeg tror man må være født med visse egenskaper (som jeg da mangler) hvis man får til den vanskeligste matten de tre årene vi går her på Sandvika. At vi kan velge hva vi vil spesialisere oss i neste år, er for meg supert. Å kunne velge bort naturfag og heller bruker mer tid på å lære engelsk og andre fag jeg virkelig vil lære meg. Jeg tror det gjør at ikke bare jeg, men egentlig de fleste, vil få ekstra motivasjon til skolen.

Hva kan jeg gjøre for å øke læringsutbyttet? Skru av msn er en god idé, jeg må innrømme at å bruke pc på skolen er å leke med elevene. Å ha en pc rundt oss hele tiden i skoletiden er en altfor stor fristelse. Guttene spiller pc spill og jentene skal få med seg det siste som har skjedd på facebook. Jeg tror også at jeg kan lære mer om jeg tar mer notater. Siden vi bruker data har vi få lærebøker, og mye av undervisningen gjøres på storskjerm og tavle. Det hender vi har prøver der vi må finne alt stoffet på internett. Det ligger som regel linker på itslearing, men jeg syns det er en tungvint måte å lære på. Om jeg da hadde tatt notater underveis i timene, hadde jeg hatt ett sted der jeg kunne finne alt til prøven.

Den største forskjellen mellom lærerne nå og på ungdomsskolen er hvordan lærerne er ovenfor elevene. På min forrige skole hadde elevene et veldig spesielt bånd til mange av lærerne, og lærerne visste hva som var best for hver enkelt elev og tilpasset undervisningen slik at alle skulle lære seg stoffet. Jeg tror også at lærerne bør variere undervisningen mer i alle fag. Jeg er veldig fornøyd med fransken, der har vi samtaler med en fransk assistent hver fredag, der vi bare snakker fransk. I mange andre fag er undervisningen lite variert og det gjør timene kjedelige, og fristelsen for facebook og msn blir større.

Jeg tror neste år blir bedre enn i år. Andre fag og jeg får forhåpentligvis mer motivasjon.

I bloggens verden...

Også denne uken skal jeg skrive litt på bloggen min. Denne uken har vi fått en oppgave, vi skal sammenligne tre andre blogger og si hva vi synes om de. Jeg har lagt vekt på om den er oversiktlig, om den er fin å se på, om det er lett å finne fram til det man ser etter, men også litt på om innholdet er relevant/interessant for folk å lese.

Den første bloggen jeg var inne på, var bloggen til en svenske som bor i Norge. Første inntrykket mitt var at bloggen var ryddig og oversiktlig, som gjorde at man fikk lyst til å se videre. Ved siden av tekstene hans, er det en liten rute med en kort presentasjon av han selv og under ligger en liste over tidligere innlegg, kategorier, anbefalt lesing og et arkiv som gjør det lett å finne fram hvis du vil lese noe spesielt. Rune har sagt at vi ikke skal legge for stor vekt på innhold, som jeg forstår i og med at ikke alle skriver om noe som interesserer meg, men jeg velger likevel å skrive litt om det, men fra et objektivt ståsted. Niklas Claesson, som han heter, skriver med humor og ironi og legger med forklarende og morsome bilder. Han er innom alt fra norsk ost og tran, til trafikkregler og norske navn. Han stiller spørsmål man kan svare på og kommentere, og så og si alle som svarer er ironiske og morsomme de og. Alt i alt en bra og underholdene blogg med bra utforming.

Den andre bloggen jeg så på var "På hjortefot", bloggen til den ekstremt jaktinteresserte Kristian. Kristian jakter på hjort, og på bloggen hans kan man lese om hans mange jakteventyr og se filmer og bilder fra mange av turene hans i skog og mark. Med en gang synes jeg det var litt mye å forholde seg til på forsiden, men det tok ikke lang tid før jeg forstod systemet og fant fram til ting jeg ville se nærmere på. Han har med både interne lenker, som viser til sider der han har skrevet om akkurat én spesiell tur eller kanskje den ene, store hjorten han tok på høsten i fjor. Han har også med eksterne lenker til andre jaktrelaterte sider, som norges jeger og fiskerforbund og lignende. Bloggen hans er relativt oversiktlig, men som sagt, syns jeg det er litt for mye med en gang man kommer inn på den. Ellers syns jeg siden er kul, han har tatt med stilige effekter som film, animasjoner og bilder. Selv er jeg ganske jaktinteressert, og jeg tror nok at det er grunnen til at jeg liker denne siden godt. Det er ikke tvil om at dette er en bra blogg, både for jaktinteresserte og for andre. Det er ikke rart denne bloggeren ble kåret til årets VG-blogger!

Den siste bloggen jeg var inne på, var bloggen til Annika, en 17 år gammel jente. Bloggen fant jeg på sol. Det er tydelig at hun har laget bloggen på fritiden, og at det ikke har noe med skole å gjøre. Annika skriver om livet og hverdagen sin, og om tanker rundt ting og tang. Det er ikke vanskelig å finne fram, men jeg syns faktisk det er litt lite på bloggen hennes. Hun har mange tekster hun har skrevet, en kalender og litt om seg selv. Ikke lenker til andre sider, bare noen til andre blogger som er på samme nivå som hennes. Utformingen er grei, siden er ryddig og oversiktlig. Likevel liker jeg ikke denne bloggen spesielt godt. Det virker ikke som om hun har lagt spesielt mye arbeid i bloggen.

Disse tre bloggene var veldig forskjellige, selvfølgelig i innhold, men også på utformingen og bruk av lenker og effekter. Selv synes jeg «På Hjortefot» var den mest imponerende, det var ikke tvil om at jegeren hadde lagt mye arbeid i denne bloggen.

Blogg

Hei.
Dette er bloggen min.. Ganske fin.
Skal skrive litt av hvert her i norsktimene framover. I dag skal jeg skrive litt om de som går inn for å ødelegge livet mitt ved å ta over pc'n min og skrive teite ting. Utrolig teit.
Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive her... er ikke så mye mer å si egentlig. Og når det gjelder fargene på skriften så skulle jeg liksom ha forskjellige farger på alle ordene, men jeg orker ikke mer etter en stund. Så resten ble grønt :)
Snakkes.